Kvalitetssikring

Når det gjelder kvalitet, har Persiennefabrikken et motto; alle avvik skal bli oppdaget og rettet opp før produktet blir levert til kunden. For at dette skal være mulig, er det oppført en sjekkliste på alle arbeidsdokumenter. Denne sjekklisten inneholder:

- Er fargen riktig?
- Er det noen lakkfeil/riper?
- Er alle mål riktige?
- Hvordan er vendingen?
- Går den likt opp?

Deretter må man dømme hvert punkt etter toleranser.
Farger er det som regel en nulltoleranse på; har man valgt feil farge, så må man starte om igjen. Unntak på dette er tilfeller hvor fargen som kunden vil ha er utgått. Da velger man en farge som er lignende som erstatning, og forklarer situasjonen for kunden.

Lakkfeil og riper kan for enkelte farger bli rettet opp uten problem. Hvit eller sort tusj kan bli brukt til å dekke små avvik, og til 717, som er en sølvgrå farge, finnes det lakk. Riper på toppkasse kan også gjemmes inn mot veggen. Er lakkfeilen eller ripene for ille, kastes delen og blir laget på nytt.

Det er også svært liten toleranse på mål. Toppene til innvendige persienner kan gjerne være en millimeter kortere per ende; dette er fordi det blir satt på endelokk som går litt på utsiden av kanten. Bortsett fra dette er det veldig viktig at alle mål – også mål inn til hull – er riktige, slik at produktet blir rett og passer nøyaktig. Man kan forhindre gjentatte feil ved å kontrollmåle før man stanser videre på stansemaskiner, og også måle nøye når man gjør opphenget.

Det er viktig å sjekke vendingen på produktene. Hvis lamellene ikke vender rett, er det stor sjanse for at det enten er en tvinn (forvikling) på ett eller flere stigebånd, eller at noe ikke stemmer oppe i en av lagerboksene som befinner seg i toppkassa. Den eneste løsningen er å lokalisere og rette opp problemet, enten ved å tre lamellene riktig eller å rette opp i feilen i lagerboksen.

At persiennene og markisene går opp likt avhenger av hvor rett produktet er. Svært få kunder ville vært fornøyd med å få tilsendt en skeiv persienne. Toleransen på utvendige persienner er på fem millimeter, mens den er på knapt en millimeter på innvendige. Er forskjellen større enn dette, skyldes det som regel stigebånda eller at det er noe i veien med betjeningssnorene (eller bendlere for utvendige). Dette må rettes opp i inne på fabrikken, og er viktig å kontrollere også på produkter som har vært inne til reparasjon.
Fabrikken har ellers ingen direkte oversikt over retningslinjer for hvordan et produkt skal lages, annet enn det man blir fortalt under nøye opplæring, som da blir en automatisk prosess.

Spesialverktøy - innvendige persienner

Når man skal sette sammen en innvendig persienne, er det mange forskjellige metoder som blir brukt, som ikke er så vanlige utenom persienneproduksjon. Derfor er det da også ganske naturlig at det blir brukt litt annerledes verktøy, som man ikke finner andre steder. 

Verktøy til å lage hull i toppkassa

Noe av det første man kommer over, som ikke er å finne andre steder, er verktøyet som blir brukt til å lage hull i toppkassa som låshuset skal sitte i. (Låshuset er stedet hvor betjeningssnorene kommer ut.) Vi fører toppkassa inn fra en av sidene, avhengig av hvilken side betjeningen skal være på, og stopper når vi kommer til knotten. (For persienner med wire fører vi den helt ut, for å få plass til hull hvor wiren skal gå ut fra kassa) Deretter drar man i håndtaket til høyre, og det blir kuttet et hull hvor låshuset passer perfekt.

Hvis det er sånn at det vi lager er en persienne med wire, så borer vi hull til den med en benkboremaskin - et ganske vanlig verktøy å finne på arbeidsplasser. Men for å ikke skrape opp wiren på de skarpe kantene når den blir dratt gjennom, så fester vi på noe vi kaller en nitte. En nitte er en metallhylse som vi kan klemme på plass. I dette tilfellet vil vi brette kantene ut, sånn at wiren kan gå lett gjennom. Da bruker vi en spesiell innrettning, hvor nitta først blir satt ned med den siden som skal brettes opp, deretter blir toppen trædd på, og vi kan stramme håndtaket slik at kantene på nitta blir brettet ut, og den sitter.

Den neste tingen vi fort kan snuble over, er saken vi ser til venstre. Denne kan vi bruke til å spre kantene på toppkassa, slik at det er lettere å få lagerboksene ut av dem, ettersom at disse blir dyttet under kantene. Når vi presser inn håndtakdelene, så går de to firkantene fra hverandre, noe som er mye enklere enn å bruke fingrene til å tvinge kantene fra hverandre.

Et annet spesialverktøy vi bruker på persiennefabrikken, er den tanglingnende saken som vi trær de metallrørene vi fester stigebåndene i inne i lagerboksen (se blogginnlegg om oppheng innvendige persienner for grundigere forklaring) på, for så å klemme fast stigebåndene.

Det siste verktøyet er en hvit slags klemme, som vi kan sette over og under bunnlista slik at vi klemmer sammen flagre og bunn (igjen, se tidligere blogginnlegg). 

Bortsett fra dette har vi en del verktøy som er vanlige å finne men som kanskje har et par spesifikasjoner. Vi har blant annet veldig liten hammer, slik at plastkomponenter som skal dunkes fast ikke knekker eller knuser, og vi har målebånd med en krok som kan festes oppi toppkassa. Vi har også en tang med et spor som akselen passer inn i, som vi kan bruke til å dra på plass akselen dersom den er kranglete.