Barnesikring, innvendige persienner med snor

Etter at det har vært en økning av tilfeller hvor barn har skadet seg eller kvelt seg på persienner, ble det vedtatt at det skulle innføres barnesikring på alle innvendige produkter. Det ble holdt et kurs for alle solskjermingsbedrifter, som handlet om nye produkter og løsninger, samt regler som må holdes. En av disse reglene er at snorer skal være festet med snorholder minst 150 cm over bakken, og at det ikke skal kunne dannes løkker som er store nok til at et barnehode kan komme inn i dem. Nye produkter som knuteskjulere som åpner seg ved en viss maksvekt, og snorholdere er med på å forhindre kvelning.

Hvordan løsningen måtte blitt med ny knuteskjuler (eventuelt
kan nederste snor og knuteskjuler droppes)

Ny knuteskjuler, som åpner
seg ved maksvekt på 6kg

Vi fant snart ut at de nye knuteskjulerene går veldig lett opp, spesielt når det er mer enn to snorer i den. Det er altså mulighet for å ha to snorer inn, og én snor ut av disse knuteskjulerene.Vi fant ut at det da ville blitt tre eller fire knuteskjulere på et produkt med fire snorer. Det hadde blitt mye å tenke på i henhold til hvor lange snorer som skal klippes osv, noe som ville tatt for lang tid. Derfor bestemte vi oss for å gjøre det med en metode vi fant ut av selv, som vi tok i bruk før de nye produktene kom.

Den øverste knuta er ved
andre lamell fra toppen

Vi regner med knuteskjuler
når vi måler lengde på
betjeningssnor

Vi bestemte oss for å fokusere på å ha så liten løkke som mulig. For å utføre dette, ville vi da ha kun én snor som betjening. Det første vi måtte tenke på var hvor høyt opp vi kan ha den første knuteskjuleren. Sånn ca. ved andre lamell fra toppen er et godt utgangspunkt, så det er sånn det har blitt. Deretter må det lages en enkeltsnoret betjening. Det er omtrent 6cm fra toppkassa og til den andre lamellen. Derfor har vi trukket fra 6 cm på betjeningen. Den mest vanlige betjeningslengden er på 50 cm. Dette fører da til at oppmerkingen vi bruker gjør at betjeningen blir på på 44 cm, fordi vi trekker ifra de 6cm vi har på toppen.

Betjeningssnora festes
på de andre snorene

Slik ser ferdig betjening ut

For å feste kun én snor fra knuteskjuleren, knyter vi først en dobbeltknute før vi klemmer på en liten nitte under (et metallrør). Hvis ikke vi hadde gjort dette, ville snora bare løsnet fordi det ville vært for stort hull. Etter at dette er gjort på én side, bankes det på en knuteskjuler. Det regnes da med knuteskjuleren når vi skal se hvor neste knute og nitte skal være etter merkene på bordet. Deretter er det bare å banke fast en knuteskjuler over de andre snorene, og betjeningen.

I tillegg til den nye løsningen med knuteskjulere, har vi også fått snorholdere. De skal monteres maks 7cm fra hverandre, for å unngå at det kan lages for store løkker. For å finne ut hvor mange snorholdere hver persienne trenger, sto jeg og snurret snorer rundt dem og så hvor mye de kunne få plass til. Ut ifra dette laget jeg en liste, som omtrent stemmer over ens med hvor mange snorholdere som trengs. Den er basert på høyde på persienne, pluss høyde på betjeningssnor, og antall snorer.

For at kundene skal vite hvor langt fra hverandre snorholderne skal festes, sender vi dem i pappholdere.

Det skal også følge med tydelig advarsel, sånn at kunden er 100% klar over risioken med barn og persienner. Det hvite til venstre er et klistremerke som skal klistres på alle plastemballasjer persiennene er pakket i. Den gule i midten skal festes på persienna; én per ordre. Den oransje skal også festes på persienna, den sender vi med én per pakke.

Lappsystem

På Persiennefabrikken har vi et lappsystem over alle jobbene vi skal gjøre og produktene som skal lages. Når en ordre kommer inn, blir målene lagt inn i et program på dataen som ble spesiallaget til nettopp å regne ut mellomrom osv på persienner. Det er et ekstremt skjørt program, og derfor er det bare en person som bruker det; nemlig hun som er på kontoret. Resultatet er arbeidslapper for hver enkelt stasjon, som sier noe om mål, farge, antall (både persienner og lameller), persiennetype, antall snorer/stigebånd osv. Lappene blir så plassert i hyller på hver post, samtidig som det er krysskjemaer og oversikter oppe på kontoret.
Ved lamellstansa til innvendig ligger en lapp som forteller hvor mange hull det skal være, mellomrommet på disse, om det skal være hull til vaier eller ikke, farge, ordrenummer og arbeidsnummer og hvor mange persienner det skal være. Man må da gå ut ifra denne når lamellene blir stanset, og gå over sjekklista. Det er en linje på alle lappene hvor man signerer på at man har sjekket at alt er i orden, men vi bruker som regel ikke denne lenger. Hver gang man er ferdig med alt en lapp tilsier, skal den legges i hylla med ting som skal opp til kontoret, hvor det da blir krysset av på lister at den delen av et arbeid er gjort.
Det er også en lapp ved stansa der topp og bunn blir laget. Den sier hva slags type persienne det er snakk om, farge, om det er vaier eller ikke, høyde og breddemål, mellomrom, antall mellomrom, avstand inn til første hull og hvor mange persienner som skal lages. Denne lappen har også en sjekkliste som bør følges, og mål skal dobbeltsjekkes opp mot lappen. Når man er ferdig, skriver man ut en etikett med arbeidsnummer, ordrenummer, mål og farge, som festes i toppkassa. All denne informasjonen får man fra lappen, som så legges i hylla opp til kontoret.
På opphenget er det også en lapp. Denne sier noe om høyde og bredde, hva slags persienne det er, vaier eller ikke, antall, og betjeningslengde. Denne informasjonen brukes til å lage en vendestang som passer, klippe lang nok snor, legge bunnen i riktig stige på stigebåndet osv. Når man er ferdig med en lapp her legges den ikke i hylla enda, men sammen med persienna som etter hvert blir tatt med til pakkebordet. På pakkebordet ligger en avkrysningsliste med oversikt over hva som er gjort på hvilken ordre. Det er også hyller hvor pakkelapper og pakksedler er sortert først etter persiennetype, deretter etter ordrenummer. Lappen som ligger med persienna blir brukt til å finne matchende pakkelapp. På denne står det informasjon om hva slags beslag og hvor mange som skal legges med, og antall skruer. Det står også hva persienna skal merkes med når den er pakket inn. Pakkseddelen ligger i mappa med den første persienna på ordren, og her skriver vi på antall persienner levert etter hvert som de blir pakket med deler. Pakkseddelen skal i de aller fleste tilfeller legges med persienna, og eventuelt sendes med den når vi sender produktet videre. Pakklappen og lappen fra opphenget blir så lagt i hylla opp til kontoret.
Den prosessen med lappsystemet jeg har forklart nå er så klart bare ett av mange produkter vi har, og også det produktet som krever minst lapper, men det er generelt sånn som dette det fungerer. Har vi mange ordre til samme mottaker, kan det hende det blir printet ut en egen avkrysningsliste over alle disse. På avkrysningslistene krysser vi av for om lameller, topp og bunn, oppheng og pakking er gjort. På de persiennene det gjelder krysser vi også av for dekkasse.

Stansing av lameller til P80

Lameller til P80-persienner stanses i samme stanse som topp og bunn til innvendige persienner. (Se tidligere innlegg) De forberedelsene som må gjøres er derfor eventuelt å bytte til riktig hullverktøy og kutteverktøy. Det er viktig at kutteverktøyet står riktig vei, ettersom at det stanser to små hull i slutten av hver lamell hvor tappen skal festes (se tidligere innlegg for blipping og tapping). Stoppen som indikerer avstand inn til det første hullet må også flyttes, og riktig kloss må settes på, slik a

Kutteverktøyet for P80 lameller

t det blir 23cm inn til første hull i lamellen. Vi må bruke riktig stopp til å finne mellomrom med, og micrometeret må også nullstilles riktig. Når man ser på lappen til å lage lamellene, vil man se at det står hvor høy persienna skal være. Vi må selv finne ut hvor mange lameller hver persienne skal ha ut ifra dette ved hjelp av et skjema og en modell. Det neste som må gjøres er at vi må stille inn målene. Lappen sier hvor stort mellomrommet skal være, og hva sluttstoppen skal stilles inn på linjalen. Sluttstoppen er 6cm kortere enn bredda på persienna, for å få plass til tapper. Så er det bare å finne lameller i riktig farge, og regne ut hvor mange det er fornuftig å stanse på hvert emne, og sette i gang.
Lamellen dras bort til den første stoppen, og det første hullet stanses. Deretter dras lamellen bort slik at klossen som er stopp for mellomrommet er innat kanten i hullet. Lappen forteller oss hvor mange hull som skal være i lamellene, men har man satt sluttstoppen riktig så trenger man som regel ikke å tenke så mye over dette. Når alle hullene er stanset, dras kanten bort til sluttstoppen. Vi holder det borteste hjørnet av lamellen inntil det borteste hjørnet på stoppen mens vi kutter av. Dette er for å gjøre det så rett som mulig. Etter at de to første lamellene er stanset snur vi den ene, både slik at toppene på lamellene peker hver sin vei og slik at enden med hull til tappen peker hver sin vei, og legger den oppå hverandre. Vi ser så at hullene er på likt sted, og at det ikke er for stort avvik. Grunnen til at det er viktig at lamellene er sentrert er at annenhver lamell skal snus når vi setter sammen persienna, og vi har ikke lyst til at det s
kal bli skeivt og rart eller at bendelen ryker. Hvis alt er i orden er det bare å stanse så mange lameller man trenger, og sette strikk på bunken før man setter den på blippe og tappe-posten. Hvis det er skraper eller lakkfeil på en lamell setter vi en strikk på, slik at den kan bli lagt i toppen eller bunnen av persienna.

Oppheng innvendig persienne (lukket bunn)

Opphenget er hvor de forskjellige delene blir satt sammen til et helt produkt. Det første som blir gjort er at alle delene blir gjort helt klare. Toppkassa må ha hull til låshuset, som snorene skal gå gjennom og akselen festes i. I de andre hullene i toppen setter vi inn lagerbokser, hvor stigebånda blir festet fast. Snorene kommer også opp gjennom lagerboksene. I lagerboksene er det en liten metallpinne på den ene siden; denne gjør at snora glir lett, og skal peke mot låshuset. Hvilken side låshuset skal være på finner vi i opphengslappen som gir all informasjon vi trenger om persienna. Andre forbredelser som er lurt å gjøre er å klemme ut flagra ved alle hullene i bunnen. Det er så stigebåndet ikke skal ryke. 

Delene som blir brukt i persienna;
lagerboks, metallhylse til stigebånd,
knuteskjuler, låshus og endelokk til topp og bunn,

Det første som gjøres er at vi klipper over stigebåndet, som stikker ut over lamellene, ned til den øverste lamella. De to innerste skal klippes kortere enn de andre, slik at vi kan bruke dem som indikatorer senere. Toppkassa blir så lagt på plass, og stigebånda blir dratt opp gjennom lagerboksene. Det vil nå stikke opp en metallpinne med et hull (nesten som en stor nål) fra noen av lagerboksene, som går helt gjennom hullene i lamellene. Disse er til for å dra snorer gjennom. 

Snora blir trædd gjennom metallpinnen som
står opp fra lagerboksen, og dratt ned mellom
stigebånda. Til venstre ser du låshuset.

Snoras farge velges ut ifra fargen på persienna, og hvor lang den skal være indikeres av høyden, bredden og betjeningslengden. Snorene dras så gjennom låshuset. Det neste som skjer er at vi klemmer på plass metallhylser på stigebånda. Det er nå vi bruker klippemønsteret fra tidligere som indikator. En ting som er viktig å passe på er at man klemmer på rett. Disse metallhylsene har rom for at akselen skal gå gjennom, og det blir festet en akselstopper på den siste lagerboksen.

Vi banker på endelokk før vi henger persienna på opphenget, og sjekker lamellene for lakkfeil og at det ikke er tvinn på snorene. Hvis alt er i orden, måler vi høyden, og tar vekk overflødige lameller i forhold til høydemålet. Det neste som blir gjort er at bunnen blir lagt i stigen under den nederste lamella. Stigebånda blir så klemt oppunder bunnen med nitter, og vi knyter løkker på snorene så de skal holde seg på plass. Flagra blir så klemt på bunnen, og endelokk blir banket på. Etter dette må betjeningssnorene klippes i riktig lengde, og vi fester på en klokke (plastkomponent til å dra snoren opp og ned). Vendestangen skal være samme lengde som betjeningssnora; noen lengder har vi ferdige mens andre må sages til riktig lengde. Noen persienner piper når vi drar dem opp og ned, og da må de smøres. Under hele prosessen er det viktig å se at alle kravene på sjekklista på arbeidslappen blir fylt. Innvendige persienner er mye mer nøye arbeid enn utvendige; toleransen på skjevhet er knapt en millimeter. 

Oppheng P80

Lagerboksen består av tre plastkomponenter

P80 er en utvendig persienne med sideskinner og 80mm lameller. Opphenget på persienna er den prosessen hvor alle delene blir satt sammen til en persienne. Det aller første som må gjøres, er å feste stigebånd og bendler (snorene som drar persienna opp og ned) i toppkassa. Dette gjøres ved hjelp av lagerbokser, som består av tre plastkomponenter. Den første er den firkantede delen som skal stå direkte i hullene som er stanset i toppen. Det er viktig å sette disse rett vei, sånn at vi får stigebåndene og bendlene på rett side i


forhold til blippene på persienna (se tidligere innlegg), altså skal alle ha bendelen mot venstre bortsett fra den helt til høyre. For å unngå forvirring blir det satt et kryss på høyre side i toppkassa.

Den andre plastkomponenten er hjulet. Dette passer bare én vei, ettersom hvordan de grå komponentene har blitt satt inn i toppkassa. Bendelen blir så festet i et spor i hjulet med en metallpin som knepper på plass. Etterpå settes akselen inn for å gjøre neste steg lettere. Det er viktig å dra i bendlene slik at alle blir snurret opp likt. Deretter festes stigebåndene ved at snora på toppen blir dratt gjennom hullene, og en liten plastkule som er på tuppen blir dratt på plass i en metallholder. (På bildet ser du stigebånd og bendler. De sorte snorene sitter fast i stigebåndene via to metallholdere, og er delene som går gjennom lagerboksen)
Etter at stigebånd og bendler er på plass, kan den siste plastkomponenten settes på plass. Disse har små tupper som passer under kantene på toppkassa. Ofte er de litt vanskelig å få på plass, og en flattrekker blir gjerne brukt til å dytte dem på plass.

Stigebånd og bendler

Til slutt festes akselen med en stoppskrue på hver side av motoren. Skrur man for hardt kan plasten på lagerboksen sprekke, så det gjelder å stramme passe mye.

Når alt er på plass i toppkassa, henges den opp på beslag på et oppheng som kan styres opp og ned. Det neste som må gjøres er å tre alle lamellene for hånd. Det som er fint med P80, er at det blir stanset akkurat nok lameller, så et kontrollmål når alle lamellene er tredd inn holder som regel (man må eventuelt heve/senke stigebånda hvis høydemålet er galt). Den første lamellen skal alltid ha blipp, og tappen skal peke mot høyre. Når lamellen er tredd inn, dras stigebånda på plass inn i blippen. Øverste lamell skal også ha metallclips, som festes over stigebåndene på undersiden av lamellen. 

Stigebåndet er drarr på plass i blippen

Etter den første lamellen er på plass, tres lamellene med tappen annenhver vei. Dette er så de skal pakke seg jevnt når vi kjører persienna opp, og det blir ikke fult i skinna som de skal være inne i. Hver fjerde lamell skal ha blipp, altså; blipp (tapp mot høyre), tapp mot venstre, tapp mot høyre, tapp mot venstre, blipp (tapp mot høyre) osv. I bunnen plasserer vi lamellen som hverken har tapp eller blipp (se tidligere innlegg), som blir festet i en bunn.
Bendlene må tres gjennom hullene i lamellene, og festes i bunnen ved hjelp av en plastkomponent og en splittbinders-aktig metallkomponent. Man må passe på at det ikke er tvinn (forviklinger) på bendelen, ettersom at det vil resultere i ujevn pakking og en skeiv persienne. Når alle bendlene er festet, klemmes bunnen på plass i den nederste lamellen og det blir satt på endelokk med tapp. 

Motoren på persienna blir koblet mot en strømkilde, og automatisk stopp for topp og bunn blir stilt inn enten ved hjelp av en bryter eller en receiver med fjernkontroll. Persienna blir kjørt litt opp før man dytter inn knappen for å stille inn stopp bunn (knappene er litt som reset knapper; man må dytte dem inn med f.eks en skrutrekker). Deretter blir persienna kjørt opp for å stille inn stoppen på topp. På vei opp blir microstoppen (nødstoppen) sjekket. Hvis denne ikke fungerer, må motoren byttes. Persienna blir kjørt opp og ned for å se at alt er i orden, og så blir den kjørt nesten helt opp for å måle om den er rett. Toleransen er på 5mm skeivhet (helst under 3). Er persienna veldig skeiv kan det i noen tilfeller hjelpe å kjøre den opp og ned et par ganger. I verstefall må man åpne lagerboksen på den ene siden og sy bendelen så den legger seg annerledes.

Etter at kvalitetssikringen er på plass kan resterende stigebånd klippes av, og persiennas oppheng er ferdig.

Innvendig persienne med vaier (wire)

Hovedgrunnene til at en innvendig persienne kommer med wire er for å holde dem på plass, for eksempel hvis det er en persienne som skal være på en verandadør eller et vindu som åpnes mye. Vaieren blir festet nederst i karmen på vinduet, og kommer fra toppkassa på persienna.



Når man skal lage en persienne med vaier, er det diverse småting som må gjøres annerledes. Det første som er annerledes skjer allerede under stansingen.


Stansing

Toppkassa blir stanset akkurat likt som før (se tidligere innlegg), mens vi lager bunnen to centimeter kortere på hver side for å få plass til plastkomponenter som vaieren går gjennom som festes i endelokket. Det må fremdeles være samme mellomrom mellom hullene, så det vil da være to centimeter mindre inn til det første hullet, og fra det siste hullet og ut til kanten.
For å få til dette, bruker vi en to centimeter kloss inntil stopperen inn til det første hullet. Deretter blir resten av hullene stanset på vanlig måte ettersom at mellomrommet skal være likt. Når vi så stiller inn komponenten som fungerer for stopp for flagre og aksel, går vi ut ifra en strek som viser to centimeter lenger, i stedet for det vanlige hakket. Dette er sånn at vi da kan løsne spissen som står i det siste hullet og dra bunnen tilbake til hakket, så vi kan kutte av med to centimeter mindre fra det siste hullet til den andre enden også. Flagren blir dratt bort til hakket, og blir da fremdeles like lang som bunnen slik at de passer sammen.

Stopp bunn og flagre,
streken er 2cm fra hakket

Akselen er det neste som skal kuttes. I og med at vi har stilt stoppen to centimeter lenger inn enn vanlig, må vi stille inn linjalen på akselkutteren annerledes. Det ville da vært vanlig å stille den inn på to centimeter mindre, men i tillegg til dette skal hullet hvor låshuset (hvor snorer går gjennom og akselen er festet) står i være en centimeter lenger inn på persienner med wire. Derfor stiller vi linjalen med tre centimeter, for at den skal passe.

Lamellene må ha hull som vaieren skal gå gjennom på hver side; ellers hadde de jo ikke hatt noen betydning. De aller fleste mål klarer lamellstansa å stanse vaierhull til selv, men hvis det er sånn at den ikke klarer det, må alle hullene stanses for hånd ved hjelp av et manuelt hullverktøy.

Oppheng

To vaierlengder er festet til en fjær

Når man skal sette sammen persienna, så må man først og fremst lage vaierne som skal i toppkassa. Den består av to vaierlengder som er festet til hver sin ende av en fjær, ved hjelp av metallhylser som blir klemt flat over løkka. Lengden på vaieren blir regnet ut fra bredden på persienna, og høyden, pluss litt ekstra å gå på.
For å få vaieren i toppkassa, må det så klart være hull på hver side som den kan gå gjennom og ned i lamellene. Disse hullene må man bore selv med benkboremaskinen. Hvor hullene skal være finner man ut ved å ta en av lamellene og legge over toppen, slik at man kan merke ut ifra hvor på lamellen de er. Etter at hullene er boret, klemmes det på plass en nitte i hvert hull. Dette er for at vaieren ikke skal bli skrapet mot de skarpe kantene og ryke. Vi legger så vaieren slik at fjæra ligger i det midterste (eller ett av de midterste hvis det ikke er et oddetall) mellomrommet.

Vaieren går gjennom en plasløkke
i endelokket

Vaieren tres da gjennom alle hullene, og gjennom plastløkka, og blir så rullet opp og festet med strikk på persienna når den blir pakket. Det sendes med vaierfester sammen med de vanlige beslagene, og de som monterer persienna fikser resten.