"Blipping" og "tapping".

Blipping og tapping er to interne begrep på Skiens Persiennefabrikk, som omhandler prosessen hvor man gjør lamellene klare til å bli trædd inn i stigebanda.

Tapping

Til venstre ser du et bilde av tapper. De blir satt på den ene enden av lamellene, og blir trædd inn i støtteskinnene når persiennen monteres. Skinnene fungerer sånn som vaiere og er med på å hindre at persienna blafrer i vinden.

Alle lamellene bortsett fra den nederste skal ha tapp, derfor starter man alltid med å legge unna en lamell. Man fester tappene til lamellene ved hjelp av nitter, som er små metallrør som blir klemt utover på begge sider, i hull som allerede er stanset på den ene enden av hver lamell. Da bruker man et pedaldrevet apparat som du ser bilde av til høyre ovenfor. Det at det er et pedalapparat er med på å øke sikkerheten, ettersom at det er mindre sjanse for å klemme seg når man er nødt til å tråkke for å få klemme den ned.

Man legger lamellen og tappen på en liten tupp som er med på å holde alt på plass. Deretter tråkker man på pedalen slik at en nitte blir klemt på plass.

Dette gjentar man en gang til. Da sitter den lille kanten på tappene inntil kanten på lamellene.
Bildet til høyre viser en ferdig festet tapp.

Blipping

Det til på bildet under til venstre er blipper. De har fått navnet sitt på grunn av lyden de lager når man trekker i den lille tuppen (etter at man har satt dem fast i lamellen). Den øverste lamellen, og deretter hver fjerde lamell, skal ha blipp. Stigebåndene blir kneppet på plass i blippene, som først og fremst blir brukt til dette slik at vendingen av persiennen blir lettere.

Blippene skal vende vekk fra kantene. Er det mer enn to hull i lamellen, skal alle blippene vende mot tappen bortsett fra den som er nærmest tappen.


For å feste blippene, bruker man en annen type klemmemaskin. Man putter blippen i den retningen den skal stå i, legger lamellen ned i et spor, og drar deretter i håndtaket for å klemme ned kantene på blippen så den sitter fast.

Etter at lamellene er blippet og tappet, er de klare til å bli trædd inn i stigebånd!

Stansing - topp og bunn til innvendige persienner

I denne stansemaskinen kan man stanse blant annet utvendige lameller, topper, åpne og lukkete bunner og aksler. Derfor er det viktig å velge riktige stanseverktøy, og stille inn maskinen før man bruker den. For å stanse topp og bunn til innvendige persienner er man nødt til å ha et kutteverktøy til topp og ett til bunn, og et hullverktøy til hver.

Etter at riktige verktøy er valgt og satt på plass, må maskinen stilles inn. Det er viktig å huske på å nullstille mikrometeret, ellers kan mål bli unøyaktige. Deretter må man lese på arbeidslappen hvor stort mellomrommet mellom hullene skal være, hvor stort mellomrom det skal være for kanten og inn til det første hullet, og deretter kan man stille inn akselkutteren.

Topper

 Etter at man har stilt inn mellomrommet mellom hullene og mellom kanten og det første hullet, kan man begynne med å stanse toppen. Da er det et hjelpeverktøy som er med på å stoppe toppen når mellomrommet inn er riktig. Når man stanser en topp, tar man gjerne av ca en millimeter på hver side. Det er fordi det skal være et endelokk på hver side som er ca en millimeter, og det er viktig at toppen passer inne i de karmene den er målt etter. Derfor tar man ikke toppen helt inntil stopperen, men omtrent en millimeter unna. Man må passe på å holde toppen godt fast, ellers kan den hoppe og målet blir unøyaktig.

Når man har stanset det første hullet, drar man det bort til en stopper som man holder kanten av hullet helt inntil. Denne stopperen gir riktig mellomrom om mikrometeret er stilt inn riktig. Deretter kan man trykke på hullverktøyet igjen for å lage enda et hull. Dette gjør man til man har så mange mellomrom som arbeidslappen sier man skal ha (ett mellomrom betyr to hull, tre mellomrom betyr fire hull osv.). Da er det to punkter man skal holde hullet inntil for å få avstanden fra det siste hullet og ut til kanten riktig. Hvilket punkt man skal velge avhenger av hvor stor avstand det skal være fra kanten og inn (10cm eller 15cm).
Når toppen er ferdig stanset, skal den kontrollmåles. Hvis målene er feil  er dette et avvik og man må finne ut hva man har stilt inn galt, og stille inn riktig så man kan lage en ny topp.

Bunn og flagre

Bunn og flagre stanses i det samme verktøyet. Flagra er den delen som blir festet for å lukke bunnen. Åpen bunn har ikke flagre, og stanses med andre verktøy enn lukket bunn.

Når man stanser bunn dytter man den helt inntil stopperen før man stanser det første hullet. Deretter drar man toppen bort slik at en spiss går ned i hullet. Denne spissen gjør også at mellomrommet mellom hullene er riktig dersom mikrometeret er stilt inn riktig. Etter at man har stanset riktig antall hull, setter man en av de to spissende (avhengig av hvor langt det skal være fra kanten og inn til hullet), og så stiller man inn en annen del av maskinen slik at den er helt inntil den første kanten av bunnen. Den gjør slik at akselen og flagra får riktig lengde. Så er det bare å dra flagra bort til stoppen som man stilte inn etter bunnen. Da blir den nøyaktig like lang som bunnen. For å kontrollere at hullene i bunnen er stanset riktig, legger man den oppå toppen for å se at hullene stemmer overens.

Akselkutteren er en fast del av stansemaskinen, og har to utløp; ett stort og ett lite. Det lille passer akkurat til de 5mm tykke akslene, men det er allikevel det store som blir brukt. Stopperen som man kutter aksler med har en linjal som må stilles etter hvor langt inn det er til det første hullet. Når dette er gjort, og stopperen er stilt inn etter bunnen, er det bare å dytte akselen gjennom kutteverktøyet, og passe på at den går helt inn i hjørnet. Noen ganger kan akselen bli litt for lang, men dette merkes ikke før man setter sammen persiennen. Da må man enten file eller kutte litt av akselen i stansemaskinen.
Etter at man er ferdig med å stanse, skrives det ut en lapp som festes i toppen. Den sier noe om målene, farge og ordrenummer på persienna.

Når man er ferdig å stanse er det på tide å rydde. Hvis man vet at det er noen som skal bruke den til noe annet, så rydder man vekk kutte og hullverktøyene. Ellers går rydding ut på å legge tilbake restbiter, og å legge arbeidslappene der de skal.

Korrosjon - mange ulike typer

Korrosjon er navnet på oksidasjon av metaller. (Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, altså gir det fra seg elektroner til et annet stoff)
Rust og irr er ikke rette begreper å bruke, men hører til hvert sitt stoff (jern ruster, kobber irrer). Bortsett fra disse to unntakene, sier vi at metallene korroderer.
Forskjellen på tørr korrosjon og våt korrosjon er at i et tilfelle av tørr korrosjon er ikke metallet i direkte kontakt med væsken i det korrosjonen oppstår, mens i et tilfelle av våt korrosjon er metallet alltid i direkte kontakt med væsken i det korrosjonen oppstår.
Det finnes en rekke forskjellige typer korrosjon, og jeg skal gå litt innpå noen av dem:

1) Generell korrosjon

2) Groptæring (pitting)

3) Spaltkorrosjon

4) Spenningskorrosjon

5) Korrosjonsutmatting

6) Erosjonskorrosjon

7) Galvanisk korrosjon

8) Interkrystallinsk korrosjon

1 -Generell korrosjon

Generell korrosjon er den mest vanlige typen korrosjon. Den foregår med omtrent samme korrosjonshastighet over hele materialet, altså en jevn korrodering. Denne typen korrosjon er særlig typisk for jern og stål som blir utsatt får våte forhold; gjerne ved å oppbevares utendørs.

Tiltak som kan gjøres for å hindre denne typen korrosjon er overflatebehandling (lakk, et tynt lag av et annet metall som hindrer videre oksidering), katodisk beskyttelse (offeranode; et metall som er et stykke unna i spenningsrekka og som reagerer fortere med andre stoffer enn det andre materiealet), eller man kan vurdere å bruke andre materialer dersom man vet at det skal være utendørs.

2 – Groptæring (pitting)

Groptæring er punktvis angrep på en ellers uangrepet overflate. En av tingene som er farlige ved denne typen korrosjon er at det kan se ut som bare et lite hull, og kan til og med være vanskelig å oppdage, mens egentlig er store deler av metallet korrodert på innsiden av dette. Det som skjer er at det blir et brudd, og dette bruddet blir da en anode som korrosjonen sprer seg videre fra. Når dette skjer fler steder i et metall blir det svært svekket.
Denne typen korrosjon er den som passiverbare metaller som syrefast stål, aluminium og titan blir utsatt for, ved nærvær av Cl^-

3 – Spaltkorrosjon

Spaltkorrosjon oppstår, som navnet tilsier, i spalter i metallet. Denne korrosjonen kan forekomme i de fleste typer metaller, også passiverbare. Spaltene i metallet er trange og væskefylte, og mangelen på oksygen i disse gjør at metallet ikke får bygget opp oksydhinnen noe som resulterer i korrosjon. Det er veldig vanlig at slik korrosjon foregår under skruehoder eller pakninger.

Sveising kan brukes til å tette igjen disse spaltene, og dermed også forhindre korrosjonen.

4 – Spenningskorrosjon

Denne korrosjonen forekommer på metaller som står under spenn, og defineres som «sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon» av wikipedia. Dette kan skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner , men kan også oppstå pga. indre spenninger fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.

5 – Korrosjonsutmatting

Korrosjonsutmatting er rette, gjerne brede sprekker uten forgreninger som oppstår som følge av gjentatte sykliske belastninger i et korrosivt miljø. Lave frekvenser er de mest kritiske.

6 – Erosjonskorrosjon

Erosjonskorrosjon er slitasje og korrosjon under påvirkning av en strømmende væske med stor hastighet. For eksempel pumper, ventiler, rør osv. I ekstreme tilfeller kan væsken rive løs partikler og lage en deformasjon i metalloverflaten. Resultatet er ofte grøfter eller groper med mønster etter strømningene.

7 – Galvanisk korrosjon

Denne typen korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et mindre edelt metall. Det mindre edle metaller opptrer da som en anode, mens det mer edle metallet er katode. De to metallene må befinne seg i samme elektrolytt for at galvanisk korrosjon skal oppstå.
Et eksempel er at sink ofte blir brukt som en offeranode for stål. Offeranoder er veldig vanlig på for eksempel båter.

8 – Interkrystallinsk korrosjon
Interkrystallinsk korrosjon skjer ofte i legeringer. Det ene metaller holder seg i god stand mens det andre blir tæret. Korrosjonen foregår ved korngrensene, noe som er farlig fordi dette kan resultere i at sammenhengen mellom korna blir så dårlig at metallet kan brekke uten forvarsel.

Korrosjon i Skiens Persiennefabrikk
For å forhindre de utvendige persiennene i å korrodere, brukes det materialer som er overflatebehandlet. Et av disse materialene er Colorcoat HPS200 Ultra, som blir reklamert for å ha «ypperlig korrosjonsbestandighet og kantbeskyttelse», og også god fargebestandighet.
(http://www.tsbsnordic.no/no/products/materialer/colorcoat/hps200/)

Ellers brukes materialer som UV-behandla plast, og lamellene er laget av aluminium. 

Kilder:

- Egne notater

- http://no.wikipedia.org/wiki/Rustfritt_st%C3%A5l

- http://no.wikipedia.org/wiki/Oksidasjon

- http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon

- http://farm1.staticflickr.com/37/104502020_e9af82972e_z.jpg

- http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/95/Rust.rost.JPG

Video om korrosjon

Bedriftsbesøk

Busstur til bedriftene 
Fredag 30. August







Eramet


Den første bedriften vi var innom var Eramet, som et smelteverk som produserer ferrosilisium og ferromangan (manganlegeringer). Bedriften har fransk opprinnelse, og har 100års jubileum i år.
Vi snakket med Øystein Åslund, som fortalte at det går 10kg mangan på 1 tonn stål, og at de to store smelteovnene de har på Eramet Herøya er på 35MW hver. Altså bruker de like mye strøm som hele Porsgrunn til sammen.
På Eramet er de opptatte av å ikke forurense vannet, og de har et renseanlegg som gjør at vannet de slipper ut igjen ofte er renere enn det vannet de tok inn.
Eramet har gruver i Sør-Afrika og Sør-Amerika, og de får hentet ut koks fra hele verden, blant annet England og Kina.
Øystein kunne også fortelle at det er et veldig godt arbeidsmiljø, og at de fleste gjerne jobber der lenge. Derfor blir man fremdeles sett på som en fersking hvis man har jobbet der i mindre enn 10 år.


Addcon

Vi var ikke innom Addcon, men vi kjørte forbi. Hans Ole forklarte at Addcon er kjent for å produsere blant annet hornsalt og konserveringsgasser. De lager også avisning for flyplasser, noe som gjør at landingen er lettere og tryggere, særlig for utenlandske flyselskap som ikke har piloter som er vandt med å lande på is.


Agility Group

En brøkdel av meg selv.

Jeg heter Elisabeth, er 16 år og har bodd i Porsgrunn hele livet mitt, og jeg har fått plass på TAF på Porsgrunn Videregående.

Fritidsaktivitetene mine varierer i ganske stor grad. Jeg liker godt å tegne, lese, og være på internett. I tillegg er jeg veldig glad i å se på film, både tegnefilmer (fra Japan og USA), skrekkfilmer, action og TV-serier. 
Tidligere har jeg gått i korps og jeg eier og kan spille tverrfløyte. 
Nå driver jeg med speiding, noe jeg trives godt med. Bildet til høyre ble tatt på landsleir i Stavanger denne sommeren, mens vi var i full gang med å pionere en matsal.
Vennene mine er jeg også med, og vi kan finne på å gjøre alt fra å bowle sammen, til å slappe av hjemme, eller kanskje bake en pai. 

Jeg er veldig spent på å få startet skoleåret skikkelig, og å komme i gang med både undervisning og yrkespraksis. Lærlingsplassen min er hos Skien Persiennefabrikk, og jeg gleder meg til å se hvordan de har det der, og lære mange nye ting.